Reflection in a Dead Diamond

Reflection in a Dead Diamond er et overflødighetshorn av oppfinnsomhet, et kaleidoskop av minner, fantasier og spøkelser. Regissør-duoen, Bruno Forzani og Hélène Cattet, viderefører sitt kompromissløse filmatiske univers som de etablerte med blant annet The Strange Color of Your Body's Tears (2013) og Let the Corpses Tan (2017).

Handlingen er bare filmens ytterste skall: Hver scene er komponert som et stykke popkunst, dynket i metallisk glans, skarpe farger og hyllest til filmkunstens mange kriker og kroker av uttrykksfull sjangerfilm. Regissørene henter inspirasjon fra 60-tallets eurospy-filmer, italiensk giallo, tegneserier og optisk kunst, men gjør referansene til noe langt mer personlig: En meditativ utforskning av hvordan populærkultur former våre drømmer, begjær og minner.

Til å være en film med så mange lag av «form» er Reflection in a Dead Diamond en sjeldent engasjerende og oppslukende filmopplevelse. De forvrengte minnene til den aldrende hovedkarakteren gjøre filmen til en melankolsk refleksjon over selve myten om helten, badet i diamanter, speilflater, blod og sollys. Alt reflekterer noe annet. Ansikter speiler masker, minner speiler fantasier, og filmen speiler sin egen kunstighet.

Reflection in a Dead Diamond både hyller og dekonstruerer sjangerfilmenes ikonografi.

- Truls Foss, programsjef på Vega Scenes kino om hvorfor filmen er plukket ut som Månedens Vegavenn-film i juni.