Renoir

Faren kjemper mot dødelig kreft og går i skytteltrafikk mellom sykehuset og hjemmet, mens moren sliter med å takle både fulltidsjobb og omsorgen for ektemannen. Fuki er imidlertid ikke en typisk 11-åring. I åpningsscenen blir vi vitne til at en jente med samme navn blir forfulgt og kvalt av en morder, før Fuki brått står foran en målløs lærer som lurer på hvordan hun kunne skrive og presentere en slik morbid skoleoppgave. Når Fuki stadig oftere overlates til seg selv, viskes forskjellen mellom virkelighet og en sterk fantasi stadig mer ut.

Med utgangspunkt i egne erfaringer med å miste faren til kreft i ung alder, skaper Chie Hayakawa en finstemt og klisjéfri coming-of-age-fortelling. Filmen utforsker komplekse familierelasjoner i en tid preget av Japans økonomiske vekst, der beundringen for vestlig kultur og jaget etter materiell suksess ofte skjulte en dyp emosjonell sårbarhet. Renoir er en film full av empati og kjærlighet – og ble av mange trukket frem som et av høydepunktene i fjorårets konkurranseprogram i Cannes.

Montages.no skrev om filmen:

Regissør Chie Hayakawas Renoir («Runowâru») er Montages sin soleklare favoritt fra årets Cannes-festival, og i våre øyne en umiddelbar klassiker i japansk film. Her møter vi elleve år gamle Fuki (spilt av nykommer Yui Suzuki), som finner ut nye ting om seg selv og livet sommeren 1987, når faren hennes ligger på dødsleiet og moren rives og slites i fra alle kanter. Hayakawa refererer eksplisitt til Shinji Sōmais mesterverk Moving (1993), og hennes Renoir kan sies å være en slags avlegger – og en som faktisk tåler sammenligningen!