A House of Dynamite

I samarbeid med Norsk Folkehjelp blir det etter filmen en samtale med et spennende panel, hvor ulike aspekter ved atomvåpenproblematikken belyses.

For hvordan kan vi egentlig leve med atomtrusselen hengende over oss, når vi vet at vi konstant er bare minutter fra en katastrofe? Hva gjør dette med oss som mennesker? Betyr det noe hvordan atomvåpen fremstilles i popkultuen? Hvordan kan det ha seg at vi fortsetter å basere vår felles, globale trygghet kjernefysisk avskrekking, en sikkerhetsteori som forutsetter at alle mennesker handler helt rasjonell alltid, at ingen gjør feil, og at teknologien aldri svikter?

I panelet:

Luke Kemp er en bestselgende forfatter og forsker ved Centre for the Study of Existential Risk ved University of Cambridge. Ha er aktuell med Sunday Times bestselgeren Goliath's Curse: The History and Future of Societal Collapse, en historisk studie av ulike samfunns kollaps fra bronsealderen til moderne ti. Han har forsket og skrevet om atomvåpen og risiko, og er omtalt i medier som The New York Times, BBC og The New Yorker.

Kommandørkaptein Andreas Nordstrand (Ph.D.) er forskningsleder for militær psykisk helse i Forsvarets sanitet. Han begynte i Forsvaret som kystjeger og var siden aktiv HV soldat i mange år, blant annet 8 år som bordingsoperatør i Sjøheimevernet. Nordstrand er psykologspesialist i psykoterapi med særlig fokus på behandling av traumerelaterte lidelser, og har publisert omfattende forskning innen psykotraumatologi, veteranhelse og psykologisk resiliens. Han er i tillegg førsteamanuensis i klinisk psykologi ved NTNU og affiliert professor ved Northern Arizona University (NAU). Nordstrand ledet utviklingen av ReSTART-intervensjonen for akutte stressreaksjoner samt utviklingen av programmet Operativ Resilienstrening (ORT), og leder nå flere operasjonslinjer i Operasjon Ellisiv hvor Forsvaret trener Ukrainske styrker i ORT og militær psykisk helse.

Regissør Kathryn Bigelows uttalelse om filmen til Filmfestivalen i Venezia:

I grew up in an era when hiding under your school desk was considered the go-to protocol for surviving an atomic bomb. It seems absurd now — and it was — but at the time, the threat felt so immediate that such measures were taken seriously. Today, the danger has only escalated. Multiple nations possess enough nuclear weapons to end civilisation within minutes. And yet, there’s a kind of collective numbness — a quiet normalisation of the unthinkable. How can we call this “defense” when the inevitable outcome is total destruction?

I wanted to make a film that confronts this paradox — to explore the madness of a world that lives under the constant shadow of annihilation, yet rarely speaks of it.