Kortfilm: Kjøtt, blod, kjærlighet

Filmskaper Ronja Krokstrand Gravklev utforsker i sine verk ofte møtet mellom bygdekultur og «høykultur»/kunstverdenen. Med utgangspunkt i foreldrenes private videoarkiv har hun tidligere laget filmene «høyere enn himmelen» (2023) og «Jeg er alene» (2024) – verk som beveger seg i grenselandet mellom kunstfilm og dokumentar.

Kjøtt, blod, kjærlighet markerer Gravklevs debut som både manusforfatter og regissør. Filmen vever sammen klipp fra det gamle hjemmevideoarkivet – med opptak av bygdefester og barnelek – og skrevne, dialogbaserte scener som er skutt i hennes egen hjembygd. I filmen smelter virkelighet og fiksjon sammen på en poetisk måte, i tråd med litteraturens autofiksjon, der private minner og konstruerte fortellinger åpner for en ny form for sannhet og utvider vår oppfatning av hva som kan oppleves som virkelig.

Handlingen følger to barndomsvenner: Mons, som ble værende i den lille bygda, og Tuva, som flyttet til byen så snart hun kunne. Gjennom samtaler om rykter fra oppveksten – som ofte viste seg å være sanne – og bygdas uskrevne regler, utforsker filmen bygdefellesskapets paradoks: alle kjenner alle, men ofte bare på overflaten eller på avstand, og ingen griper inn i hverandres privatliv. Disse tause avtalene kan både isolere og beskytte, og filmen tematiserer tilhørighet, behovet for å passe inn og savn.