Jackass: Best and last

Jackass blir av mange ansett (eller antatt) som dumdristig, barnslig og teit promp-tiss-bæsj-humor, men denne beskrivelsen er svært forenklende. For ser man nærmere på fenomenet Jackass kan man si at serien og filmene fremstår som et særegent kunstprosjekt, kanskje det mest vellykkede i nyere populærkulturell historie. En form for fysisk filmkunst der kroppen fungerer som verktøy, lerret og slagmark, og hvor humor, omsorg og samhold oppstår gjennom kollektiv ydmykelse.

Jackass kommuniserer først og fremst gjennom tyngdekraft, smerte og latter, og det oppstår noe merkelig komplekst i møtet mellom kaos, risiko og overskridelse. Det skal ikke forstås: Du skal bare føle det på kroppen. Å oppleve dette kollektivt i en kinosal føles unikt og sjeldent i vår tid.

Når Johnny Knoxville og gjengen kaster seg inn i nok et håpløst "prosjekt" på det store lerretet skapes en kollektiv energi som minner om enten konserter med en heftig moshpit, hvor frykt og omsorg eksisterer i skjønn forening, eller fysisk teater eller film, hvor dialogen en strippet og de imponerende stuntene taler for seg. Det er ikke tilfeldig at Knoxville gjenskaper et av Buster Keatons mest ikoniske stunts, hvor en husvegg faller over han, men et perfekt plassert vindu redder ham fra å bli paddeflat.

We consider this art(!) og med en gledeståre i øyekroken er vi stolte av å ha Jackass: Best and last som Månedens Vegavenn-film i juli.

- Truls Foss, programsjef på Vega Scenes kino om hvorfor filmen er plukket ut som Månedens Vegavenn-film i juli.

Distributøren om filmen:

Jackass: Best and last er den femte og avsluttende kinofilmen i Jackass-serien. Johnny Knoxville, Steve-O, Chris Pontius og resten av gjengen finner sammen for en siste runde med voldsomme stunts, smertefulle pranks og grov humor. I tillegg ser de tilbake på sine egne "greatest hits" og mimrer over de siste 25 årene sammen. Når klassiske klipp veves sammen med ferske intervjuer (og noen nye, absurde påfunn) blir resultatet et bevisst farvel med franchisen, og en kaotisk hyllest til vennskapet, dumdristigheten og den grenseoverskridende humoren som har definert Jackass siden starten.