Dette er ikke et eple

Velkommen til spesialvisning onsdag 10. september 2026 kl. 16.00–18.20

Dette er ikke et eple følger ungdomsprosjektet Líf Laga og deres arbeid med eplehagen i Ullersmo fengsel. Filmen viser hvordan tilhørighet, ansvar og fellesskap kan gi unge en ny retning i livet – og hvordan forebyggende arbeid kan skape endring, både for ungdom og innsatte.

Filmen stiller et grunnleggende spørsmål: Hvorfor brukes forebyggende tiltak som Líf Laga i så liten grad i arbeidet mot ungdomskriminalitet? Hvorfor domineres den offentlige debatten så ofte av spørsmål om flere politiressurser, fremfor investering i forebygging, fellesskap og tillit?

Se traileren her: https://youtu.be/c50vH-d6yT4?si=huGer0R-IXlZPUnE

Program

16.00–17.40 Visning av Dette er ikke et eple

17.40–18.20 Panelsamtale og spørsmål fra salen

Panelsamtalen ledes av Kader Hamza.

Paneldeltakere:

• Representant fra Fremskrittspartiet (riksnivå/justiskomiteen)
• Representant fra Arbeiderpartiet (riksnivå/justiskomiteen)
• Stig Morten Seierstad, tidligere ungdomskriminell - samarbeider med politiet om forebygging av ungdomskriminalitet, og med Ullersmo og Ungdomsenheten med oppfølging en til en.
• Åsmund Gylder, leder for Líf Laga og miljøarbeider i Bydel Stovner
• Anne Cathrine Egge, fengselsinspektør på ungdomsenheten ved Romerike fengsel, der er de yngste mellom 15 og 18 år
• Ingebjørg Nytrøen, fengselsinspektør ved Romerike fengsel, avdeling Ullersmo

Bakgrunn for debatten

Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall siktelser blant unge mannlige innvandrere (15–24 år) er om lag 550 per 1000 individer – omtrent dobbelt så høyt som i den øvrige befolkningen. For norskfødte med innvandrerbakgrunn er nivået enda høyere, og i Oslo rundt 900 siktelser per 1000 personer. Tallene gjelder antall siktelser, ikke antall personer, og én person kan stå bak flere siktelser.

Forskning (Fafo 2020, NOU 2020 og Meld. St. 34 (2020–2021)) viser at utenforskap og levekårsutfordringer er sentrale forklaringer. Områder preget av lav inntekt, trangboddhet, svak framtidstro og mangel på inkluderende fellesskap har større risiko for at kriminelle ungdomsmiljøer får fotfeste, særlig blant norskfødte barn av innvandrere. Rapporten Levekår i byer (NOU 2020) viser at flere lokalsamfunn, blant annet i Oslo, Drammen, Sarpsborg, Skien, Fredrikstad og Moss, har tilsvarende levekårsutfordringer.

Gjennom visningen og den påfølgende samtalen ønsker vi å diskutere hvordan kunnskapen fra forskning, frivilligheten og praksisfeltet kan brukes til å styrke det forebyggende arbeidet mot ungdomskriminalitet.