The Night is Fading Away

Pelu arbeider som kinomaskinist ved en kommunal kino i Córdoba i Argentina. Når budsjettkutt gjør at han mister jobben, fortsetter han som nattevakt og flytter etter hvert i all hemmelighet inn i bygningen. Den mørklagte salen og rommene bak lerretet blir det nye hjemmet hans. Etter stengetid slipper Pelu inn andre som lever i samfunnets ytterkant.Mellom tomme seter, filmruller og lånte øyeblikk vokser et uventet fellesskap frem. Når selve kinoen står i fare for å bli nedlagt, risikerer de å miste langt mer enn en bygning.

Varm, melankolsk og gjennomsyret av tørr humor er The Night Is Fading Away både en øm politisk komedie og en kjærlighetserklæring til kinoen som sted. Her er ikke filmen en flukt fra virkeligheten, men noe som hjelper mennesker med å holde ut sammen. Kinoen blir et tilfluktssted fra ensomhet, økonomiske innstramminger og en verden der rom for kultur og fellesskap er i ferd med å forsvinne.

Luminous black-and-white images turn an ageing Córdoba cinema into this warm, love story to film, friendship and cinema as a space.

Pelu works as a projectionist at a municipal cinema in Córdoba, Argentina. When budget cuts cost him his job, he stays on as the night watchman and eventually moves into the building in secret, turning its darkened auditorium and back rooms into a home.

After closing time, Pelu opens the doors to others living on the margins. Among empty seats, film reels and borrowed moments, an unlikely community begins to form. When the cinema itself faces closure, they risk losing far more than a building.

Warm, melancholic and threaded with dry humour, The Night Is Fading Away is both a tender political comedy and a love story to the cinema as a place. Here, film is not an escape from reality, but something that helps people endure it together. The cinema becomes a refuge against loneliness, economic austerity and a world in which spaces for culture and community are disappearing.