Paikar

Paikar betyr «krig» eller «kriger», et navn Dawood Hilmandis familie ga ham med stolthet, men som han selv har båret mer som en byrde. Etter å ha flyktet fra Afghanistan, Iran og til slutt fra sin egen far, vender filmskaperen tilbake for å møte faren: en tidligere mujahedin-kriger som ble imam, forfatter og poet. Møtene deres fører dem gjennom Iran, Irak og Afghanistan, og inn i historier ingen av dem har klart å legge bak seg.

Når far og sønn begynner å snakke sammen, viker den harde offentlige skikkelsen langsomt plass for et mer sårbart menneske, selv formet av krig og vold. Uten å unnskylde skaden som er blitt ført videre gjennom familien, leter Paikar etter dens opphav.

Filmen vant IDFA-prisen for beste debutfilm i 2025.

A son returns to the father he fled; not to forgive or condemn, but to ask why. IDFA’s Best First Feature winner, Paikar is a raw, tender journey through war, exile and inherited silence.

Paikar moves associatively, following the way memory travels, across places, generations and sudden shifts between tenderness and fear.

Paikar means “war” or “warrior”, a name Dawood Hilmandi’s family gave him with pride, but one he has carried more as a burden. Having fled Afghanistan, Iran and eventually his father, the filmmaker returns to face Baba: a former mujahideen fighter turned imam, writer and poet, whose authority and silence shaped the family. Their encounters lead through Iran, Iraq and Afghanistan, and into histories neither has been able to leave behind.

As father and son begin to speak, the hardened public figure slowly gives way to a more fragile man formed by war and violence of his own. Without excusing the harm passed through the family, Paikar searches for its origins.

The film won IDFA Award for Best First Feature, 2025.