HAIR, PAPER, WATER...

Cao Thị Hậu ble født i en hule for mer enn seksti år siden, da Rục-folket levde blant kalksteinsfjellene nær grensen mellom Vietnam og Laos. I dag bor hun i en landsby omgitt av barn og barnebarn. Hun steller planter, lager mat, tar vare på familien og fører bruddstykker av det utrydningstruede Rục-språket og den tradisjonelle kunnskapen videre – ord for ord, historie for historie. Om natten drømmer hun at hennes avdøde mor kaller henne hjem til hulen.

Øm, leken og hypnotisk vakker setter Hair, Paper, Water… aldri tradisjon og moderne liv opp som enkle motsetninger. Den ømme og stillferdig forunderlige filmen lytter like oppmerksomt som den observerer, og lar språk, landskap og minner flyte over i hverandre.

Born in a cave more than sixty years ago, Cao Thị Hậu passes the endangered Rục language to her grandchildren. The Locarno Golden Leopard winner is a luminous 16mm film about memory, home and inheritance.

Cao Thị Hậu was born in a cave more than sixty years ago, when the Rục community lived among the limestone mountains near the border between Vietnam and Laos. Today she lives in a village surrounded by children and grandchildren. She tends plants, cooks, cares for her family and passes on fragments of the endangered Rục language and its traditional knowledge—word by word, story by story. At night, she dreams of her late mother calling her home to the cave.

Tender, playful and mesmerizingly beautiful, Hair, Paper, Water… never treats tradition and modern life as simple opposites. This tender and quietly wondrous film listens as closely as it observes, letting language, landscape and memory flow into one another.