My Semba

X og søsknene Lelé og Maria vokste opp på et barnehjem drevet av kirken, under fader Jonas’ omsorg. Nå er de unge voksne i Luanda og forsøker å klare seg med utrygge jobber, elendige lønninger og en by som synes å nekte dem både verdighet og en fremtid. Maria holder fast ved troen, Lelé konfronterer urettferdigheten direkte, mens X vandrer gjennom gatene som poet og forvandler det han ser, til rap.

Hugo Salvaterra lar livene deres bevege seg ut over det konvensjonelle dramaets grenser og inn i slampoesi, hemmelige klubber og plutselige musikkutbrudd. Ery Clavers levende bilder gjør busser, hustak, dansegulv og arbeidende kropper til et pulserende portrett av Angolas hovedstad. Spoken word, hiphop, kuduro, batida og semba ledsager ikke bare fortellingen – de blir dens språk for tanker, frigjøring og kollektiv motstand.

In Luanda, a young poet turns precarious work and restless dreams into rap. A vibrant city symphony where music becomes resistance and the stage belongs to the unheard.

X and his siblings Lelé and Maria grew up in a church-run home under the care of Father Jonas. Now young adults in Luanda, they survive precarious jobs, miserable wages and a city that seems to deny them both dignity and a future. Maria holds fast to faith, Lelé confronts injustice head-on, while X walks the streets as a poet, transforming what he sees into rap.

Hugo Salvaterra lets their lives spill beyond conventional drama into poetry slams, clandestine clubs and sudden eruptions of music. Ery Claver’s vivid images turn buses, rooftops, dance floors and working bodies into a pulsating portrait of the Angolan capital. Spoken word, hip-hop, kuduro, batida and semba do not simply accompany the story: they become its language of thought, release and collective resistance.