Beatrice Gibson - Shorts

I Hope I’m Loud When I’m Dead

År: 2018
Spilletid: 21 min
Land: Storbritannia
Regi: Beatrice Gibson
Med: CAConrad, Eileen Myles
Musikk: Pauline Oliveros

Filmen er laget som et kjærlighetsbrev til Gibsons datter. Den begynner i skyggen av Donald Trumps innsettelse og følger et år preget av tvungen migrasjon, brannen i Grenfell Tower, krig og politisk uro.

De radikale poetene CAConrad og Eileen Myles leser, utfører ritualer og søker etter en annen vei gjennom støyen, mens intime bilder fra familielivet holder fast ved håpet om en fremtid. Mellom panikk og ømhet gjør Gibson poesien til et redskap for overlevelse, noe som kan gi frykten et språk, vekke empati og holde håpet levende.

ENG: Made as a love letter to Gibson’s daughter, the film begins in the shadow of Donald Trump’s inauguration and unfolds across a year marked by forced migration, the Grenfell Tower fire, war and political upheaval. Radical poets CAConrad and Eileen Myles read, perform rituals and search for another way through the noise, while intimate images of family life hold the future close. Moving between panic and tenderness, Gibson turns poetry into an instrument of survival, something capable of naming fear, summoning empathy and keeping hope alive.

Two Sisters Who Are Not Sisters

Originaltittel: Deux soeurs qui ne sont pas soeurs
År: 2019
Spilletid: 22 min
Land: Storbritannia
Regi: Beatrice Gibson
Basert på et manus av: Gertrude Stein
Foto: Ben Rivers
Musikk: Laurence Crane

To søstre som ikke er søstre, to graviditeter, en bil med to seter, en skjønnhetsdronning, en puddel og valget av enda en fascist, denne gangen i Brasil. Med utgangspunkt i Gertrude Steins manus fra 1929, skrevet mens fascismen tiltok i Europa, flytter Gibson teksten til samtidens Paris. Venner og kunstneriske forbilder blir detektiver, mødre og dobbeltgjengere i en krim, uten en forbrytelse, formet av drømmers logikk, feministisk vennskap og noir. Filmet i breddeformat på 16mm av Ben Rivers spør filmen hva vi arver, hva vi skylder hverandre, og om den kollektive forestillingsevnen kan bryte historiens gjentakelse.

ENG: Two sisters who are not sisters, two pregnancies, a two-seater car, a beauty queen, a poodle and the election of another fascist—this time in Brazil. Drawing on Gertrude Stein’s 1929 screenplay, written as fascism gathered force in Europe, Gibson relocates its strange repetitions to contemporary Paris. Friends and influences become detectives, mothers and doubles in a crime thriller without a crime, unfolding through dream logic, feminist friendship and noir. Shot on anamorphic 16mm by Ben Rivers, the film asks what we inherit, what we owe one another and how collective imagination might interrupt history’s return.