Cronos

På 1500-tallet finner en alkymist løsningen på en av historiens største problemstillinger: En gjenstand som i teorien kan gi evig liv.

Da en skade tar livet av han fire hundre år senere, havner oppfinnelsen hans på avveie. Den ender opp i hendene på Jesús Gris, en aldrende antikvitetshandler. Uvitende om hva han har kommet over, ender han opp med å aktivere den. På mystisk vis blir han både yngre og sunnere enn han har vært på lenge, men med disse endringen følger en uventet drift: En tørst etter menneskeblod.

Cronos er regissør Guillermo del Toros første film. Den kom ut til stor begeistring både i hjemlandet Mexico og blant internasjonale kritikere, og mottok blant annet hovedprisen ved kritikeruka ved filmfestivalen i Cannes. Selv om Cronos manglet budsjettet som trengs for den grandiose visuelle stilen del Toro senere er blitt kjent for, er mange av hans gjennomgående interesser på plass allerede her – blant annet i filmens skildring av religion og forholdet mellom menneske og monster.

**

What would you give to live forever?

In the 14th century, an alchemist uncovers the solution to one of history’s great troubles: A device that, in theory, can grant eternal life.

Killed by a fatal injury four hundred years later, his device slips away. It eventually ends up in the hands of Jesús Gris, an elderly antiques dealer. Unaware of what he is dealing with, he accidentally activates it. Curiously, he soon finds himself younger and healthier than he has been in a long time, but plagued by a brand new desire: A thirst for human blood.

Cronos is director Guillermo del Toro’s first feature. Upon release, it was met with great enthusiasm in its home country of Mexico and among international critics, earning the Grand Prix at the Critics’ Week at the Cannes Film Festival. Though it lacked the budget to deliver the grand visuals del Toro is known for, many of his directorial trademarks can still be found in Cronos, such as his portrayal of religion and the relationship between monster and man.