Ingeborg Bachmann - Someone Who Was Once Me

Gjennom en poetisk søken etter spor tar denne dokumentarfilmen publikum med inn i den kunstneriske prosessen. Skuepiller Sandra Hüller nærmer seg Ingeborg Bachmanns liv på en imaginær dag og gir ordene hennes et gripende nærvær. Filmen følger de sentrale fasene i forfatterens liv gjennom et kunstferdig flettverk av improviserte scener, arkivskatter, intervjuer og Bachmanns egne tekster – fra krigsbarndommen i Kärnten, via gjennombruddet som en av de sentrale skikkelsene i det litterære forumet Gruppe 47, til hennes siste dager i Roma. Veien er preget av de kompliserte relasjonene hun hadde til Paul Celan, Hans Werner Henze og Max Frisch, samt av en urokkelig kamp for sitt eget, radikale språk mellom offentlig berømmelse og eksistensielle kriser.

I denne filmen tar regissør Regina Schilling (født 1962 i Köln) for seg en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike tyskspråklige intellektuelle: Ingeborg Bachmann. Det uvanlige med denne filmen er at publikum får være vitne til den kreative prosessen, for eksempel når Regina Schilling og skuespiller Sandra Hüller diskuterer og prøver seg fram for å vekke Ingeborg Bachmann til live igjen. Ingeborg Bachmann – Someone Who Was Once Me var åpningsfilmen til DOK.fest München. Bare i år kan du se Sandra Hüller i fire kinofilmer i Norge (Rose, Fatherland, Project Hail Mary og Digger), der hun viser sin allsidighet som skuespiller. I Bachmann-dokumentaren imponerer hun med en svært personlig tilnærming til forfatteren.

Ingeborg Bachmann – Someone Who Was Once Me vises i samarbeid med Den Østerrikske Ambassade i Oslo.