Timbuktu

Filmen fikk terningkast 6 i Klassekampen samt en yatzy med femmere fra det norske anmelderekorpset. Variety kalte den "En fabelaktig skutt fordømmelse og dens utryddelse av diversitet, fortalt på en måte som tydelig fordømmer uten å ty til sjablongmessige beskrivelser av overgriperne".

Når en gjeng jihadister tar makten i den maliske ørkenbyen Timbuktu, må innbyggerne plutselig forholde seg til helt nye regler. Hverken sigaretter, musikk, eller fotball er tillatt, alle rettssaker settes under sharialoven, og byen overvåkes av tilslørte menn med kalashnikov. Dette fører til konflikter med den forbausede og oppgjorte lokalbefolkningen, med dels absurde, dels dramatiske konsekvenser. Timbuktu-folket er heldigvis flinke til å finne kreative og humoristiske måter å trosse ekstremistene på. Ute i ørkenen i nærheten av byen bor en tuareg-familie med kuflokken sin. Isolasjonen har gjort at de enn så lenge har blitt spart fra islamistenes jerngrep. Men en uheldig episode som involverer en ku ved navn GPS forandrer hele deres eksistensgrunnlag.

Denne filmen er inspirert av ekte hendelser som skjedde da islamister tok over styringen av Timbuktu i 2012. Regissør Sissako kaster et lettere sarkastisk, indignert, men samtidig dypt menneskelig blikk på religiøse ekstremister og deres absurde dobbeltmoral. Mye står på spill i verdikonflikten med lokalbefolkningen, som forsvarer en mildere form for islam, og som bare ønsker å leve i fred. Kultursjokket skildres på en nedtonet, vakker og poetisk måte. Formspråket er forsiktig og nyansert, men det er mye sinne under overflaten.

Timbuktu deltok i konkurranseprogrammet i Cannes og ble unisont hyllet av kritikere der. I Frankrike fikk den syv priser under fjorårets César-utdeling (den franske «Oscar»), inkludert beste regi og beste film. Også i Norge har filmen fått positiv mottakelse: «Til tross for det mørke temaet er det en film om liv, ironi og poesi i en urettferdig verden», skrev filmmagasinet Cinema.

(Omtale skrevet av Cato Fossum for Film fra Sør).