Oppstigningen

Under andre verdenskrig må to sovjetiske partisaner dra dypt inn i tyskokkupert territorium for å finne mat og forsyninger til kameratene sine i motstandsbevegelsen. Det blir en ferd der de må kjempe mot bitende kulde, tyske soldater og sin egen samvittighet. Den relativt enkle krigshistorien løftes av Sjepitkos poetiske og nesten transcendente filmspråk, der partisanenes indre liv er minst like viktig som den ytre handlingen.

Sjepitko var bare 16 år gammel da hun kom inn på regiutdanningen ved det prestisjefulle filminstituttet VGIK, der hun ble protegéen til den ukrainske mesterregissøren Aleksandr Dovzjenko (Arsenal, Jorden). Sjepitko døde i en bilulykke bare 41 år gammel, men rakk å gjøre et urokkelig inntrykk i filmhistorien som en av de viktigste kvinnelige sovjetiske regissørene noensinne.

The Ascent var den siste filmen hun fullførte før sin død, og filmen ble nesten forbudt i Sovjetunionen på grunn av sine religiøse undertoner. I desperasjon arrangerte Sjepitko og hennes ektemann, regissør Elem Klimov (Gå og se), en visning for generalsekretæren i det belarusiske kommunistpartiet. Generalsekretæren, som selv hadde vært motstandsmann under krigen, ble rørt til tårer og holdt en 40 minutter lang rosende tale etter visningen. Filmen ble deretter utgitt uten sensur.

The Ascent vant en rekke priser internasjonalt, blant annet Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin.