Vagabond (1985)

Det er en iskald vinter i Sør-Frankrike. En ung kvinne, en vagabond ved navn Mona, blir funnet ihjelfrosset i en grøft. Hvem var hun, og hvordan havnet hun der?

Gjennom en vågal og pseudo-dokumentarisk fortellerstruktur ruller Agnès Varda tilbake tiden. I tilbakeblikk forteller menneskene som møtte Mona på hennes vei – blant annet en tunisisk vingårdsarbeider, en familie med geitebønder, uteliggere og akademikere – om sine korte møter med henne. Alle danner seg et bilde av hvem hun var, og gradvis avdekkes historien om en uforglemmelig, trassig og gåtefull kvinne.

Vagabond står igjen som en av de absolutte klassikerne i Vardas filmografi. Filmen gir et sjeldent innblikk i regissørens dype humanisme, samtidig som den retter et skarpt og kritisk blikk mot våre egne sosiale fordommer og måten vi dømmer andre på. Gjennom blod, svette og tårer viser Varda at Monas nektelse av å kravet om å tilpasse seg ikke bare er et valg, men en utmattende og uunngåelig kamp mot alt og alle.