Top Gun: Maverick

Jeg er ikke flau over å innrømme at Tom Cruise og gjengen fra Top Gun «took my breath away» en gang på 80-tallet. I 2009 ble det skrevet om denne ikoniske filmen at den i ettertid er så arketypisk åttitalls-estetisk at den nærmest glir over i en slags utilsiktet retro-arthouse. Nettopp. Denne gangen tror jeg ikke det er utilsiktet, og det er en glede å kunne ønske vårt publikum velkommen til en herlig og i beste mening, litt gammeldags, actionfilm-opplevelse. Nesten alt er som før. Regissør Joseph Kosinski har ivaretatt alt fra de ikoniske solbrillene til det elegante filmspråket til avdøde mesterregissør Tony Scott. Tom Cruise ser ut som han har ligget konservert i tupperwear siden 80-tallet, mens andre har blitt bitt av tidens tann. F-14 er kanskje utdatert, men husk: Det er ikke flyet det kommer an på, men piloten.

- Daglig leder, Vega Scene, Unnur Sande

Distributøren om filmen:

Den fryktløse jagerpiloten Pete "Maverick" Mitchell er tilbake! Etter tretti år i tjeneste som toppilot i den amerikanske marinen, er Maverick akkurat der han ønsker å være. Han har takket nei til en karriere på bakken med høyere rang, til fordel for å sveve høyt og sprenge grenser som testpilot.

Når Maverick får i oppgave å trene en ny gruppe unge Top Gun-piloter for et spesialoppdrag, så møter han samtidig spøkelser fra fortiden. En av pilotene er nemlig Bradley Bradshaw (Miles Teller), sønn av Mavericks avdøde venn, Nick "Goose" Bradshaw. Maverick må nå konfrontere sin dypeste frykt, samtidig som han forbereder seg på et oppdrag som ingen pilot noensinne har sett maken til.