Hvem er du når verden går i tusen knas? I Karoline Una Moens univers er det noen som hever stemmen, og noen som demper den.

De mobbes og de krangler, de står utenfor og blir plaget. Bygdedyret tisker og hvisker og prøver å definere hva som er sant. Så inntreffer katastrofen. Ungdommene i Karoline Una Moens stykke «Break her new» er utsatt for mer enn de fleste av oss.

- Guten er mye ute og vandrer. Han klarer ikke å være hjemme, det er for vanskelig. Han trekker seg inn i seg selv, lager seg et skall og er mer introvert, forteller skuespiller Emil Rodrigo Jørgensen om rollefiguren sin.

Guten og Erika, som spilles av Ingrid Myhre Løvik, har begge foreldre som krangler så ting flyr veggimellom. Erika står i skyggen av den flinke søsteren som plutselig forsvinner på dramatisk vis, og Guten skal ha tent på den gamle skolen og drept katten sin.

«Verden er ikke der for meg»

To outsidere som leter etter tilhørighet og trygghet, men møter på kvist både hjemme og på skolen. Men er det egentlig vanlig at ungdommer står til knes i problemer?

- Det er ikke uvanlig at ungdommer står i mange ting på en gang, selv om det ikke nødvendigvis er like dramatisk som i forestillingen, sier Jon Ståle Haugerud, familieterapeut ved Familievernkontoret på Lillestrøm.

- Foreldrekonflikt over lang tid kan føre til mistilpasning på skolen, og det kan noen ganger også være omvendt; at en mobbesituasjon på skolen forplanter seg inn i familien. Problemene kan utvikle seg slik at det blir stadig vanskeligere å snakke sammen. Hvis ungdommen ikke blir møtt på det som er vanskelig, kan det få konsekvenser.

Haugerud og kollega Line Helledal, psykolog og leder ved Familievernkontoret, forklarer at ungdommer som ikke ble møtt på følelser som barn, kan ha vanskeligere for å finne gode strategier for å møte kriser når de blir eldre.

- En som ikke har blitt møtt på følelser, velger ofte flight-strategien. Man har bare lyst til at det vonde skal forsvinne og lukker seg inn i seg selv. Disse ungdommene har ofte opplevd å ikke bli hørt og sett på det som er vanskelig, at verden ikke er der for dem, forklarer Haugerud.

Når det blir taust og utrygt rundt barna, kan følelsene skifte form og komme til syne som såkalte sekundærfølelser. Tristhet og frykt kan slå om til sinne, ifølge terapeuten.

- Det vi ser og velger å svare på, er sekundærfølelsen. Grunnfølelsen som krever trygghet og en kontekst for å kunne tas tak i, holdes skjult.

Knute på tråden

Guten i «Break her new» kan utagere, men han velger helst å vende seg innover. Ingrid Myhre Løvik forteller at hennes rollefigur Erika, derimot, er av den aktive og mer oppsøkende typen. Hun går på detektivjakt for å forstå hva som har skjedd med søsteren og hun prøver gang på gang å få kontakt med foreldrene sine.

- Erikas foreldre er så inne i sin egen sorg og sine egne problemer at de ikke greier å se hennes behov. De samarbeider ikke godt og hun får ikke kontakt. Det kan virke usympatisk, men man må huske på at det er en naturlig reaksjon. Foreldrene går gjennom sin egen måte å sørge på. De vil henne ikke vondt, sier hun.

Psykolog Line Helledal jobber mye med barn og familier i krise. Hun opplever at ungdommer i dag ofte er veldig flinke til å se foreldrene:

- Vi vil det beste for våre barn, men de vil også det beste for oss. Det er en del av modningsprosessen å forstå at mamma er noe mer enn bare mamma, ikke bare en voksenperson.

Erika er dessuten så tøff at hun konfronterer personer i søsterens omgangskrets. Terapeutene kjenner igjen det mer oppsøkende adferdsmønsteret, en tilnærming som er mer fight enn flight. De forteller at det kan bli utfordrende når det oppstår konflikter mellom personer med helt ulike adferdsmønstre, både i parforhold og i familier. Der den ene flykter, søker den andre aktivt dialogen og vil skvære opp:

- Noen skrur lyden opp når den andre skrur ned. Vi kan se i familier at én løper etter og én fjerner seg. Da blir det vanskelig å kommunisere. Men det nytter ikke å legge lokk på de vonde følelsene når man har opplevd noe traumatisk. Da er det viktig å heller ønske følelsene velkommen for å finne veien ut av det, og ha noen som hjelper til med det, sier familieterapeut Haugerud.

Mulig å gi slipp

I «Break her new» baller det på seg. Frykten, ubehaget og uvissheten ungdommene står i er påtagelig og foreldre og barn klarer ikke å ta vare på hverandre. Da er det godt det er lysglimt i mørket.

- Erika og Guten kan ha ulike forventninger til verden avhengig av hva de har opplevd tidligere i livet. Erikas familie ser ut til å ha fungert nokså vanlig før ulykken rammet. Det betyr at relasjonene lettere kan repareres. Familien kan komme fortere på banen igjen fordi de har klart å snakke sammen tidligere, mener Helledal.

Også Haugerud har troen på at man er bedre rustet for kriser når man har lært seg å akseptere og sette ord på vanskelige følelser tidlig i livet. Men det er ikke for sent. Løvik og Jørgensen skulle ønske Erikas og Gutens foreldre hadde vært mer til stede for ungdommene i «Break her new», men de peker også på et element av håp. Selv om ungdommene håndterer krisene de står i ulikt, trives de nemlig godt i hverandres selskap.

- Ungdommene finner hverandre i ensomheten og de får et vennskap som er viktig. Det finnes noen de kan stole på, røper Jørgensen.

Løvik mener stykket rommer muligheten til å begynne på nytt.

- Det går an å gi slipp på tunge opplevelser og gå videre – vi må tro på det!

Foto: Silje Kleven